1. Ny arvelov trer i kraft

Bakgrunnen for den nye loven er behov for en arvelov med enkle, klare regler i et språk som er enklere å forstå som også tar hensyn til samfunnsutviklingen. Reglene for hva man arver, hvor mye man arver og hvordan man gjennomfører arveoppgjøret blir nå samlet i samme lov. De nye reglene gir noe større frihet til å bestemme i testament, men i hovedsak videreføres gjeldende arveregler. Den nye loven gir ikke bedre vern for samboere uten felles barn som først tiltenkt.

2. Pliktdelsarven til barna reguleres årlig

Pliktdelsarven til livsarvinger vil fortsatt være 2/3 deler av avdødes formue etter den nye loven, men minstearven endres. Pliktdelsarv er arv som arvelater ikke kan råde fritt over. Pliktdelsarven er forbeholdt arvelaters livsarvinger, eller deres barn, dersom arvelaters barn er gått bort.

Etter någjeldende lov kan pliktdelsarven begrenset til kr 1 000 000 per arvelinje ved testament. Med dette menes at hver livsarving har en pliktdelsarv begrenset oppad til kr 1 000 000. Fra og med 1. januar 2021 økes pliktdelsarven til 15 G. Begrepet "G" står for folketrygdens grunnbeløp. Dette beløpet er per dags dato 99 858, som innebærer at pliktdelsarven per arvelinje økes fra kr 1 000 000 til 1 497 870 (15 G). Folketrygdens grunnbeløp reguleres hvert år, så i tillegg til den nye minstesummen på 15 G, så vil det barna har krav på nå øke i takt med prisutviklingen. Dette gjør at man unngår at summen blir stående stille i årevis, slik tilfellet har vært med nåværende ordning.

Dersom du har skrevet et testament hvor du har begrenset ett eller flere barns arv til pliktdelsarven, vil ikrafttredelsen av ny arvelov innebære at denne økes fra kr 1 000 000 til ca. 1 500 000 og endres hvert år. Det er imidlertid gitt overgangsregler hvor det fremgår at dersom testator går bort innen ett år fra når den nye arveloven trer i kraft, vil någjeldende begrensningen til kr. 1 000 000 gjelde.

3. Åpning for å gi bort fast eiendom når man sitter uskiftet bo

Dagens regler om rett til å sitte i uskiftet bo videreføres, men det absolutte forbudet mot å gi bort fast eiendom oppheves. Det vesentlige her er at man ikke kan gi bort gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. Det vil således måtte foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle hvor verdien av gaven vurderes opp mot formuen for øvrig. I praksis vil det være svært vanskelig å gi bort fast eiendom med mindre det er snakk om et meget stort bo og for eksempel en relativt beskjeden hytte eller rimelig tomt.

4. Økt frihet i testament over verdifulle gjenstander

Friheten til å bestemme over verdifulle gjenstander i testament endres i den nye loven. I motsetning til før, kan man nå testamentere bort bestemte eiendeler, også om slike eiendeler er verdt mer enn arvingens andel av arven. Om arvelater etterlater seg en eiendom som overstiger arvingens del av arven, kan arvelater i testament fastsette at arvingen skal arve eiendommen mot å betale tilbake til boet den overstigende verdien.  Dersom man for eksempel i dag eier en hytte som man ønsker å testamentere bort, kan man etter 01.01.21 gjøre dette.

5. Forenkling av formkravene til testament

Et av vilkårene i den gamle loven har vært at testator skal underskrive i nærvær av to vitner som er tilstede samtidig, og som også signerer testamentet. Nytt er at begge vitner ikke lenger må være til stede og underskrive samtidig for at testamentet skal være gyldig. Dette vil gjøre det mer lettvint for testator.

6. Fortsatt Ikke tillatt med digital signatur av testament

Som i den gamle loven er det ikke tillatt med digital signatur, men politikerne har varslet at dette er noe de kommer til å se nærmere på, så i fremtiden kan det endre seg.

7. Ingen endring for ektefeller

Når arvelater etterlater seg både livsarvinger og ektefelle, vil ektefellen fortsatt arve en firedel, og har krav på en minstearv på 4 G.

8. Ingen endring for samboere – fortsatt stor forskjell mellom ektefeller og samboere

Samboere uten felles barn arver fortsatt ingenting dersom den andre dør. Disse må skrive testament for å få rett til arv. Samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, har arverett etter hverandre. Arven utgjør her 4 G, men kan begrenses (og utvides) ved testament. Det er derfor meget viktig at samboere skriver samboerkontrakt og testament.

9. Pågående arveoppgjør

Arveoppgjør som pågår før den nye loven trer kraft vil sluttføres etter dagens regler.

10. Ikrafttredelese

Ny arvelov trer i kraft i januar 2021. Det er i all hovedsak dødstidspunktet som avgjør om det er de nye eller gamle reglene som gjelder for arven. Som nevnt i pkt. 2 er det egne overgangsregler for pliktdelsarven som innebærer at den nye minstearven på 15G først vil få virkning ett år etter lovens ikrafttredelse overfor testamenter som ble opprettet før den nye arveloven trer i kraft.

Advokat Ingrid Larsen Høgby, Wold & Co Advokatene